Saksa muokkaa

Verbi muokkaa

Taivutus[luo]
ind. prees. y. 2. p. belehrst
ind. prees. y. 3. p. belehrt
ind. imperf. y. 3. p. belehrte
part. perf. belehrt
apuverbi haben

belehren

  1. jemanden (a) über (a) belehren opettaa jollekulle jokin

Etymologia muokkaa

be- + lehren