Saksa muokkaa

Verbi muokkaa

Taivutus[luo]
ind. prees. y. 2. p. verweigerst
ind. prees. y. 3. p. verweigert
ind. imperf. y. 3. p. verweigerte
part. perf. verweigert
apuverbi haben

verweigern

  1. jemandem (d) ein Ding (a) verweigern evätä jklta jk

Etymologia muokkaa

ver- + weigern